Reisebrev fra Ulan Bator!

Da vi nådde frem til Semey tok vi inn på et bedre hotell og gikk ut for å feire Ed som fylte hele 19 år. Hæla i taket var vi for slitne for, men god mat og et par øl ble det. Morgenen etter skulle det vise seg at hotellets fire stjerner nok en gang ikke var på grunn av frokosten :)

Etter å ha utnyttet hotellets fasiliteter så lenge vi kunne, sjekket vi ut og dro til et verksted for å få fikset hjullageret. De fant også at støtdemperene nærmet seg utslitt, og ordnet en fyr til oss som dro rundt i byen og skaffet alle delene vi trengte. Vi endte opp med nytt hjullager, fikk byttet begge demperne bak og satt inn nye og stivere fjærer for å bedre takle den overlessede bilen. Vagabonds leverte også inn bilen sin for å få fikset en fjæring som var gåen. De fikk nye dempere og (spesiallaga) fjærer foran,

01 blowtorch

tettet hull i potta, festet eksosanlegget ordentlig og fikset en lekkasje til servostyringen. Kallenavnet ShittyRover begynte å passe mer og mer. Vi fikk i tillegg handlet to nye dekk og en ny felg. samt kjøpt oss en ny jekk siden den andre hadde tatt kvelden.

Da vi endelig var ferdige med alt satte vi kursen mot grensa til Russland kl 0030 på natta. De vel 100km til grensa skulle vise seg å ta mye lengre tid enn vi hadde håpet. Først måtte vi stoppe fordi det var problemer med eksosopphenget til Vagabonds igjen. Etter en kjapp fiks kom vi oss videre, men så punkterte de på begge forhjulene samtidig. De hadde bare ett reservehjul og ettersom våre hjul ikke passet ble vi nødt til å fikse ett av deres. Pluggsettet vårt fungerte dårlig, men heldigvis var det andre dekket bare så ødelagt i felgen at luften hadde gått ut. Etter å ha banket den på plass kunne vi sette oss inn i bilene igjen. Anders foreslo at vi skulle kjøre 300 meter borti veien, sette på nødblinken og late som om vi hadde problemer for å tulle med Vagabonds som måtte stoppe hele tiden. Spøken rakk vi aldri å gjennomføre, for etter 300 meter måtte vi stoppe på grunn av flatt dekk med spiker i. I tillegg hadde to av de andre felgene så svære bulker at de måtte av og få en runde med hammeren.

02 kazakregn

Etter å ha brukt vel 3-4 timer på en strekning som skulle vært gjort unna på en time, krysset vi endelig inn i Russland uten særlige problemer. Selv om vi enda ikke hadde sovet fortsatte vi innover i landet for å komme til byen Barnaul. Her skulle vi kjøpe flere dekk og felger for å være rustet for de fantastiske «veiene» i Mongolia. Vi fylte også opp bilen med mat og drikkevarer før vi fortsatte mot grensa til Mongolia. Vi hadde hørt at denne passeringen skulle ta oppimot 48 timer for å få unna alt papirarbeidet som skal til for å få importert inn bilen og tenkte vi kunne sove på grensa. Etterhvert måtte vi innse at vi ikke klarte lenger og tok gode tre timer på øyet med Kiaen som telt og setene som liggeunderlag. Heldigvis rakk vi allikevel frem til grensa åpnet takket være mye bedre veier enn vi var forespeilet.

Etter gode seks timer på grensa, der vi knapt rakk å rydde i bilen og kaste litt ting som vi ikke trengte lenger, var vi inne i Mongolia. Litt småforvirra over hva vi skulle gjøre siden planen var å campe og sove ut litt på grensa i to netter, satte vi kursen mot Ulan Bator langs den sørlige «hovedveien». Vi rakk frem til første by og fikk tatt ut litt penger og spist ett godt måltid på en tyrkisk restaurant,  før vi kjørte rundt tre kilometer ut av byen og satt opp camp for kvelden.

Siden vi nå lå et par dager foran skjema tok vi det rolig første morgenen, vi tok oss tid til å lage skikkelig frokost og Vegar disket opp med espresso til alle mann. Når vi endelig kom oss i bilene skulle det vise seg at dette skulle bli en kamp om å velge riktig vei. Jordveiene kunne være nokså greie, men plutselig diske opp med vannhinder, store hull og steiner som bare ventet på ett uskyldig lite dekk.

03 drittveivann

I tillegg var det en skikkelig flott ny asfaltvei som kunne ta oss fort frem i alt fra 250 meter til 10km før de hadde funnet det for godt og legge ett lass med jord på tvers av hele veien som klart og tydelig sa at «her skal ikke dere kjøre»,

04 motorveislutt

og vi måtte kjøre tilbake for å finne et noenlunde fornuftig sted å komme oss ned på jordveiene igjen.

05 motorveitipp

Det gikk etterhvert mest i jord- og sandveier for vår del, noe som gjorde det ekstra krevende å sitte bak rattet. Man måtte være på konstant vakt og prøve å gjette hva som kunne skjule seg lenger fremme. En skygge kunne være et hull eller en stor stein og kreve bråbremsing eller unnamanøver. Men ofte var det bare et parti med mørk jord og man smalt istedet nedi hullet ti meter etter som man ikke hadde lagt merke til.

Desverre skulle problemene starte allerede andre dagen inne i Mongolia. Heldigvis ikke for oss men for ShittyRoveren.

06 shittyrover

Beltet til dynamo og servostyring hoppet av, og etter å ha satt det på igjen tok det ikke lang tid før det røyk.

07 roadsiderepairs

Som elektrofolkenene vi er hadde vi med oss et ekstra batteri i bagasjerommet, og planen ble at de kjørte sitt batteri tomt for så å bytte med vårt ekstrabatteri så vi kunne lade deres på nytt, og gi dem litt starthjelp.

08 ladekabel

Slik kom vi frem til neste by hvor vi fant et nytt belte og dro til verksted for å sette det på.

09 brokenbelt

Mekanikeren fikk det ikke til å passe så beltet ble levert tilbake, men etter vi hadde spist på en resturant som hadde utrolig god mat, fant vi ut at vi kunne kjøpe et belte som ikke passet for å prøve å sette på selv. Nå hadde plutselig butikken ett der lengde og riller var riktig og vi tenkte sette det på selv senere om kvelden når vi campet. Vel fremme ved dagens campingspot viste det seg av strammehjulet til beltet var borte fordi mekanikeren hadde glemt å sette inn låseskruen. Den nye planen ble å kjøpe ett nytt batteri til Roveren og fortsette å bytte og lade i bagasjerommet vårt.

Etter en dag med nytt batteri ville ikke ShittyRoveren starte lenger. Heldigvis kunne den fortsatt dyttes i gang, men det varte bare en dag før den sa hadde tatt helt kvelden. Med 750 km igjen til Ulan Bator tilbød vi vår fantastiske Kia til tauehjelp. Det fungerte bra i to og en halv dag med kjøring.

10 tauehimmel

11 tauelandskap

12 elv

13 tauesolnedgang

Etter 400 km med tauing over bakkar og berg, gjennom ørken og gjørme pluss tre elvepasseringer sa clutchen rett og slett takk for seg på en bakketopp. Vi var så nærme men dog så langt unna. Planen var å komme frem samme kveld til den siste avslutningsfesten, men vi måtte innse at det mest logiske var å bli tauet tilbake til nærmeste by der også ett av de offisielle drop-off stedene for Mongol Rally lå.

14 tauetkia

Mekanikeren vi prata med i byen sa at de ikke hadde delen vi trengte på lager. Om vi var heldige fantes den i Ulan Bator og kunne skaffes på noen dager, men i verste fall ville det ta tre uker å få tilsendt. Etter litt diskusjon oss i mellom og å ha prata med den hyggelige damen ved navn Oogii som administrerte Mongol Rally drop-off stedet, ble vi enige om at det beste ville være å levere fra oss bilen på stedet. Hun hadde ikke mye tro på bilmekanikerene i byen, og vi kunne sette igjen bilen der gratis og alt av papirarbeid ville være i orden. Noe trist å måtte sette igjen bilen med sjarmøretappen igjen, men vi trøstet oss med at vi leverte fra oss en bil i veldig bra stand som kun trengte en enkel slitedel byttet for å være klar for auksjon.

15 keys

Ifølge Oogii gikk også tilsvarende biler for gode penger på auksjonen året før, noe vi etter 18500 km forsto veldig godt.

Etter at vi kom på idéen med å kjøre siste del av rallyet på motorsykkel steg humøret betraktelig. Vi fikk hjelp av Oogii til å kjøpe både motorsykler og sikkerhetsutstyr. Vi ble vist både nye og gamle sykler, men da bremsene var av ymse kvalitet på de gamle gikk vi for fem splitter nye kinesiske kvalitetsykler :) Nesten alt av campingutstyr (utenom sovepose og liggeunderlag), verktøy, klær og utstyr ble lagt igjen i bilen for å bli donert bort til Lotus Children Foundation i Ulan Bator.

Vi tilbragte en natt ute med syklene på vei til mål. Endelig kunne vi kjøre ett godt stykke unna hovedveiene og ut i det fantastiske landskapet for å finne den perfekte campingspoten.

DCIM100GOPRO

Kvelden ble tilbragt med å kjøre litt offroad rundt, siden vi ikke hadde med utstyr eller noe å lage mat av.

17 offroadprebz
Noe kaldt ble det om natten siden vi ikke hadde telt lenger, men vi overlevde :)

Dagen etter tilbragte vi 14 timer på syklene til vi var fremme ved Finish Line i Ulan Bator kl 23 på kvelden.

18 finishline

Ett lite antiklimaks må vi ærlig innrømme at det var etter å ha tilbrakt 7 uker på veien. Riktignok var det et svært banner hengt opp som gratulerte oss med å ha fullført, men det var og det hele :) Vi fikk booket oss et rom på hotellet og tatt en øl før vi gikk utslitt i seng.

19 beerub

De neste to dagene ble brukt på å slappe av, selge motorsykler og utforske Ulan Bator litt før vi satt oss på flyet hjem.