Reisebrev fra Kasakhstan

Etter en god frokost på hotellet i Bukhara ble vi igjen gjenforent med Vagabonds. De hadde dratt tidlig fra Ashgabat for å fikse bilen og skulle møtt oss på «Door to Hell», men dit kom de aldri. De hadde nemlig brutt sammen to ganger og byttet både toppakning, registerreim, fått sveiset ett av motorfestene som var knekt, og fått tjuvkoblet vifte til radiatoren. Roveren deres hadde fått ett nytt liv. De hadde fått beskjeden «Kaputt» når de var på verkstedet, men smarte som de hadde vært, hadde de hatt med seg litt ekstradeler selv som gjorde ting litt enklere.

Vi fylte opp biler og ekstrakanner med bensin (det begynner å bli vanskeligere å finne bensin med høy oktan) og satt snuten mot grensa. På veien måtte vi innom 10-15 politi- og militærposter som ønsker å skrive inn detaljer fra «pasport» og «machina pasport» i en god gammaldags skrivebok. Vi gleder oss til vi skal finne på noe faenskap og alle sammen må møtes med bøkene sine og finne ut hvor vi hvor vi har dratt :P Vi ble også tatt i 80 i en påstått 40-sone av motorveien, men Anders (som den dumme nordmannen han er) forsto ingenting da politiet prøvde å forklare dette og ble til slutt bedt om å kjøre videre.

Fremme på grensa i mørket, skulle det vise seg å ikke være døgnåpent slik vi hadde lest det skulle være.Vi ble litt redde for at vi måtte stikke tilbake til nærmeste by og finne hotell midt på natta. Det slapp vi heldigvis da vakten slapp oss inn porten til ingenmannsland, og vi stilte opp bilene i kø til dagen etter og satte opp teltene ved siden av.

Etter en kjapp kyllingsuppe til frokost med ett altfor tørt brød som hadde ligget litt for lenge i bilen sammen med alle de sure sokkene, startet vi med frisk mot på Uzbeki-Tajikipapirmølla. Denne var godt smurt og gikk radig unna helt til vi plutselig stod helt stille på den siste posten. Når mannen som skulle fylle ut noen enkle papirer endelig dukket opp etter halvannen time, var det deilig at vi hadde fått blidgjort han andre vakten som skulle gå gjennom bilen vår med litt humoristisk tegnspråk og supertrikset vårt: La han få lov å skrive på bilen. Vi fikk kjøre uten å måtte tømme hele bilen først.

Vel inne i Tajikistan fant vi litt mat og vann samt litt lunsj på en lokal restaurant der vi (som de fleste steder med uforståelige menyer) tok det kelneren anbefalte/bestemte. Vi jobbet hardt for å komme oss litt opp i fjellene før det ble mørkt, og det endte med at vi ble huket inn av en sivil politibil som stod rundt en sving i nedoverbakke. Vi hadde visst kjørt i 87 i det vi tror de prøvde og si var en 60-sone. Vanskelig å være turist i land der skilt med fartsgrense ikke er særlig vanlig. Preben derimot var ikke like flink som Anders på å leke dum nordmann og måtte betale 120kr i bot. Men vi kan vel ikke egentlig klage på det. Etter en god del kjøring på underholdende veier med ganske spektakulær utsikt

IMG0003

endte vi opp med å campe på denne episke liten flekken:D

IMG0002

Her fikk vi banket ut noen bulker i felgene og lagd ett lite bål før vi gikk hvert til vårt inn i teltene våre.

Dagen etter startet med en god frokost med te, før vi startet reisen videre der hovedoppgaven var å manøvrere bilen unna alle steiner og hull som befinner seg i veien. Vi følte oss litt som en slik fjærdokke man har på dashen i bilen til tider. Heldigvis veide fantastisk natur opp for de relativt dårlige veiene som mer enn gjerne ønsket å ta knekken på den stakkars Kiaen vår. Godt oppe i fjellene stoppet vi for lunsj og en deilig avkjølende dukkert i elva før vi kjørte videre. Nok en politistopp kom vi til, men her ble vi møtt av en politimann som satte armene i kryss og det virket som han mente det ikke var mulig for oss å komme oss over og ville at vi skulle snu. Vi var ikke veldig interesserte i å høre på og fortsatte oppover. Der møtte vi på ett annet Mongol Rally lag som kom i motsatt retning. De fortalte at veien var stengt fordi en trailer hadde tatt med seg den ei bru ned i elva ett stykke lenger oppi fjellet. Men de nevnte samtidig at de jobbet på den og at den kanskje var ferdig innen ett par dager. Vi fant uansett ut at vi skulle prøve å kjøre videre for å få med oss litt mer av utsikten før vi eventuelt måtte snu.

Vi kjørte ett godt stykke videre før vi traff på enda en vaktbu som noterer ned pass og bildetaljer. Der møtte vi også en veldig trivelig trailersjåfør som var fra Pamirfjellene. Han kunne fortelle at dette skjedde hele tiden og at den mest sannsynlig ville være klar innen ett par dager. Og at vi absolutt burde vente for å få med oss Pamir. Vi fortsatte ett lite stykke til før vi satt opp camp for kvelden langs elva.

Morgenen etter tok vi oss godt tid siden vi visste det ikke var langt igjen til brua. Etter litt toast og te til frokost, fant vi ut at vi skulle skru av plastikken på bakfangeren siden den drev og jevnet ut veien for de bak og vi ikke fikk betalt for det. Etter litt om og men var den endelig av og stroppet på taket. Vi satte da kursen mot brua, eller rettere sagt den brua som ikke var der lenger:p Godt på veien mot toppen på fjellet vi måtte over hørte vi plutselig en fresende lyd på utsiden av bilen akkurat som en lekkasje i ett trykkluftanlegg og det skulle vise seg at vi hadde punktert. Godt Anders som hadde ønsket å legge igjen begge reservehjulene hjemme tapte den diskusjonen. Så etter et fem minutters pitstopp fortsatte vi turen mot toppen. Der ble det en liten bildesession før vi fortsatte nedover dalen med en ganske fin utsikt.

Vel nede ved brua hadde kranen nettopp ankommet og de drev og lastet ut alt stålet som var i traileren.

IMG0006

Vi snakket med en lokal som kunne litt engelsk og han sa det tok tre dager å kjøre rundt en annen vei. Vi var ikke så veldig interessert i det og valgte å campe der og vente og se. Vi fikk derimot ikke lov å campe der nede sammen med lastebilfolkene og ble jagd tilbake en kilometer av militæret som drev og gestikulerte noen geværer og pekte opp på fjelltoppene:p

Dagen etter gikk vi ned for å oppdatere oss på ståa. Da hadde de allerede bulldozet en midlertidig vei gjennom elva og flere av lastebilene hadde allerede passert. Det virket ikke som de hadde planer om å lage en midlertidig bro for småbiler som oss. Det lille håpet vi hadde på å krysse ble straks borte da en liten 4×4 satt seg fast midt i den sterkeste strømmen.

IMG0007

Vi møtte på tre italienere på motorsykkel og de hadde tenkt og trille syklene sine over. Vi tenkte det var greit å hjelpe til og hoppet uti, det tror vi de skal være glade for. Det holdt nemlig på å gå ille da han ene mistet fotfeste og holdt på å forsvinne nedover elva. Men vi fikk den over tilslutt. De to siste syklene derimot måtte de nok få over på en annen måte da vi ble enige om at å trille ikke var det sikreste hverken for oss eller syklene.

Mens vi satt og så på resten av trailerne passere og lurte på hva vi skulle gjøre kom det plutselig en tom trailer som vi hadde trua på at vi kunne få plass til bilene våre på. Vi spurte og han sa han skulle ha 100 dollar. Vi løp tilbake til bilene og pakket sammen telt og alt annet vi hadde satt ut (vi skulle jo tross alt være der 3dager trodde vi), men idet vi var ferdig kom traileren forbi. Han hadde ombestemt seg etter å ha krysset elva. Siden vi hadde pakket sammen fant vi like godt ut at vi kunne kjøre ned til brua og vente der i håp om at det skulle komme en annen lastebil vi kunne få plass på. Etter å ha ventet en stund fikk vi oppmerksomheten til noen av de lokale som jobbet på andre siden. De lurte på om vi ønsket å bli tauet over av bulldozeren. Med tanke på hvor mye lastebilene hoppet og spratt når de kjørte over elva var vi ikke veldig gira på det og prøvde å forklare de at vi ville ha bilen på en annen lastebil over elva. Etterhvert fikk vi han ene til å dra og hente en lastebil som skulle kunne frakte oss over. Når han kom tilbake var den en smule mindre enn vi hadde håpet og ikke nok med det så ble den også sittende fast i elva.

IMG0008

Lang historie kort så endte det med at vi måtte betale bulldozeren for å taue lastebilen med oss bakpå.

IMG0009

IMG0010

IMG0011

Endelig over på andre siden begynte det å bli seint og vi ble eskortert til nærmeste by av en av de lokale som jobbet der oppe og sov på ett lite guest house der han også jobbet. Dagen etter ble det enda mer kjøring med spektakulær utsikt

IMG0005

og så fikk vi hilset på Afghanistan :)

IMG0012

De tre neste dagene ble tilbragt i de fantastiske Pamirfjellene der vi var over høyeste punkt på 4655moh. Og en litt for kald natt tilbragt ved et fjellvann på 4000moh.

IMG0015

IMG0014

IMG0013

Etter en natt på ett skittent hotell i Kirgisistan satt vi fart mot grensa der vi uheldigvis traff på søndagsrushen for alle som hadde vært og badet i den store innsjøen. Det endte med at vi satt i kø i 5 timer før vi i det hele tatt fikk startet på papirmølla. Og for en gangs skyld var bilene igjennom før passasjerene! Vi var fremme i Almaty i firetida på natta og fikk sjekket inn på et hostel.

Morgene etter ble det frokost på KFC da alle hadde lyst på noe forutsigbar junkfood, da magene våre ikke har vært særlig hjelpsom med å ta imot det den har fått i det siste. Etter en kort tur på butikken satte vi foten på gasspedalen i retning grensa. Etter en natt på et lite «Hotel» i en random by på veien og masse kjøring på diverse veier, der blant annet Preben fikk prøvd dumme nordmann skillsa sine igjen med great suksess denne gangen er vi nå fremme i en by rett ved grensa der vi har tatt inn på et finere Hotel for å få en ordentlig dusj uten mugg og litt deilig WiFi, som vi ikke har sett siden forrige innlegg.