Reisebrev fra Asia

Nå har vi vært på veien i litt over to uker, inntrykkene er mange og tiden går fort, mye kjøring har det blitt og mer kommer.

Rallyet startet i England på Bodiam Castle, men det skulle ikke vise seg å være like enkelt å komme seg over fra Frankrike som vi trodde. Passene våre var allerede i England pga noen litt vanskelige iranere som ikke ville gi oss visum med det første og vi hadde derfor fikset oss nødpass. Disse likte mannen i passkontrollen i utgangspunktet dårlig og vi ble henvist til kontoret da vi nevnte Iranplanene våre. Etter mye om og men og «Who gave you these?», – «uhm… The norwegian government?» ble de til slutt enige om at nødpass var OK og vi fikk lov til å ta ferga over.

Vel fremme på slottet etter to netter med camping sammen med denne bussen

chickenbus

og Preben hadde fått trimmet høyre side av hjernen på de britiske veiene med god hjelp av dette klistremerket

klistremerke

ble alle bilene stilt opp nedfor Bodiam Castle

ukcars

Tilfeldighetene ville ha det til at vi havnet rett foran det eneste andre norske laget som hadde kommet seg til UK Launchen, DonTiki.

dontikicamp

Festen var trivelig,  de hadde blant annet live ompa-ompamusikk på scenen (som kunne trengt litt lyd-og lysteknisk hjelp). Dagen etter var det tid for å sette kursen for Tsjekkia, men ikke før de hadde fått delt ut noen priser. Laget som fikk prisen for «most likely not going to make it» kom seg ikke opp rampen til scenen uten dyttehjelp og eksospotta falt av i forsøket. Laget som fikk prisen for «too well prepared» vant en 32″ widescreen billedrørsTV som de fikk beskjed om å ta med seg til Ulan Bator, spennende å se om den er der når vi kommer frem! Med seremonien overstått ble det tatt fellesbilde, vi er under det store UKEflagget :)

ukfelles

Så var vi på vei mot den andre åpningen i Tsjekkia kalt CzhechOut. Vi tok dette strekket i ett og var fremme 18 timer senere klokka seks om morgenen nedenfor Klenova Castle i Vest-Tsjekkia.

Etter vel overstått CzhechOut bar turen videre mot beachparty i Romania. På veien tenkte vi å ta en snartur fra Østerrike gjennom Slovakia for å legge et ekstra land til ruta. Etter bare fem minutter i landet var vi på grensa til Ungarn, men der ble vi vinka inn av politiet. Han hadde et «Problem» (på gebrokkent engelsk). Vi hadde nemlig ikke betalt for å kjøre på motorveien og det var «Problem». «No ticket… Problem». Vi merket for første gang at vi begynte å svette litt i panna, men etter ti minutter med politimannens gjentagende «Problem» og våre «Sorry. No cash.» fikk vi de befriende ordene «First time in Slovakia… No Problem.» og skyndte oss videre og kjøpte en vignetta for ungarske motorveier for å unngå samme problem.

Etter en natt i telt like utenfor Budapest ble det en lang kjøretur til Romania. Sent om kvelden prøvde vi å finne det kartet påsto var en campingplass, men plutselig endte veien i en slakk gangbru. Vegar hoppet ut av bilen for å høre med de lokale hvor vi kunne campe. Svaret var enkelt: «It’s Romania, nobody cares!» Vi ble tipset om å kjøre ned mot elva hvor vi satte opp teltene våre. Neste morgen våknet vi opp til en fantastisk utsikt og fant ut at vi hadde campet midt i Mures Flood Plain Park.

elvecamping

På CzhechOuten hadde vi truffet på noen rumenere som skulle arrangere FreeBeerParty for MongolRallyere på en pub en dags kjøring fra Svartehavet. Vi stakk innom og ble møtt av en hyggelig jente, Iulia, som fikset oss opp med hostel og anbefalte en tradisjonell rumensk restaurant. Vi møtte flere av de andre lagene til fest om kvelden. Her var det bare å finne seg en mugge og «træ seg på tappetårnet» (trøndersk uttrykk ;) ). Vage minner av tørkepapirkonfetti og en taxitur i rallystil var det vi satt igjen med fra kvelden da vi våknet opp godt uthvilte på hostellet. Hva de fikk utav å gi oss gratis øl er vi fortsatt litt usikre på :p

Etappen til Svartehavet tok oss over det TopGear har beskrevet som «The most amazing road in the world», fjellovergangen Transfagarasan som får den norske trollstigen til å virke som en lekebilbane.

transfagarasan

På vei ned i dalen møtte vi på denne demningen som virkelig fikk det til å kile i magen når du tittet over kanten. Like greit at vi kjørte over før vi stoppet og tittet over kanten hvis ikke hadde vi nok vært litt mer betenkte.

demning

Vi ankom Svartehavet til BeachParty om kvelden. Godt vante fra FreeBeerParty hadde vi ikke noe penger med oss, så det ble ble det en lang taxitur til minibanken før vi fikk tatt del i festen. God stemning ble det etterhvert, de delte ut gratis shots på en flåte uti vannet og Preben ofret bokseren og hoppet uti, mens Anders og Vegar koste seg med drinker i baren. Teltene ble satt opp i mørket og Preben våknet opp med en madrasse tom for luft siden han hadde klart å sette opp teltet oppå en haug med glass (score!) 

Om morgenen møtte vi de andre lagene vi skal kjøre med gjennom Iran for å avtale når vi skulle møtes på grensa. Vi fikk alle pengene til betaling av Iranpasseren vår fordi vi «seemed liked the most organized team» uten noe problemer med bil. Hurra :)

Videre gikk turen til Bulgaria med en kort natt på campingplass nord for Sunny Beach. Grenseovergangen til Tyrkia ble vårt første møte med grensebyråkratiet som nok kommer til å møte oss resten av turen. Først tre bomstasjoner som bare vinket oss gjennom før den fjerde som stoppet oss og sa vi måtte kjøre tilbake og fikse papirer. Da innså vi at de andre bilene som hadde stoppet ved tax-free’en skulle mer enn å kjøpe sigaretter. Huset ved siden av var dit vi skulle, men skilting og informasjon hadde de ikke giddet å bruke tid på. Etter å ha blitt sendt frem og tilbake mellom ulike skranker en del ganger hadde vi til slutt fått kjøpt visum og fått papirene på bilen godkjent. En misfornøyd toller fikk oss til å ta ut en bag av bagasjerommet før han stemplet oss videre og så var det bare å cruise gjennom den siste bommen.

Vel inne i Tyrkia skulle det vise seg at camping ikke er så dagligdags, og når ingen forsto engelsk var det å spørre om hjelp til liten nytte. Vi gjorde et forsøk på å kjøre et godt stykke av hovedveien, men det nærmeste vi fant et sted å gjemme oss bort var tre trær utpå en liten traktorvei mellom to jorder. Camping på landet ble dermed utsatt til vi kommer til mindre bebygde land og vi kjørte gjennom natten til den nærmeste camping GPSen kunne finne.

Som sagt er kommunikasjon et problem her nede og det gjør det ikke enklere for oss å kjøre lovlig gjennom bomstasjonene. Vi har stoppet på alle bom- og bensinstasjoner for å prøve å få kjøpt Tyrkias svar på Autopass, men vi blir bare vinket videre for det er ingen som selger dem. Det er kjipt, men gjør samvittigheten litt bedre når alarmen i bomstasjonene uler løs i det vi kjører forbi. Merkelig nok er det ingen som bryr seg selv om det ofte har stått politibiler rett ved bommene.

De siste to dagene har vi fått slappet litt av på en oase av en campingplass ombringet av høner, påfugler, kaniner, duer, gås, hund og katt som går fritt rundt på et nydelig område, Orient Camping.

orientcamping

bassengmeddyr

Sjefen sjøl på plassen, som forøvrig snakker både engelsk, nederlandsk og noen norsk/danske gloser, har disket opp med herlig frokost begge dagene

frokost

og vi fikk han til og med til å fikse en altfor stor kake til Anders som fylte 30 år på onsdag, GRATULERER!

kake

Etter kake ble det bading før vi satte oss i bilen for å kjøre videre østover mot den iranske grensen. Vi har hørt at veien vi hadde planlagt å kjøre oppe i fjellene mot Syria er «War zone. No Cars» så vi må kjøre litt lenger nord enn først planlagt.

Vi regner med at vi har kjørt på silkeveier til nå, så det skal bli spennende og se hva den lille lyseblå Mongol Karten vår kan tåle de neste ukene. Foreløpig har den oppført seg fint! Vi begynner å kjenne bilen godt, hvordan den liker seg best sammen med alle lastebilene i høyrefeltet oppover bakkene. Men om vi skulle få lyst til å kjøre forbi en av dem trykker vi inn turboknappen (dvs skrur av A/C) og man skulle tro bilen hadde fått noe av Reodor Felgens spesialblanda Aladdin Oil slik den suser forbi.

Ellers kan vi jo fortelle at Anders alltid leter etter «den tingen», Preben slutter aldri å bli fascinert av dyr langs veien og Vegar disker opp med funfacts fra Kindlen sin som skulle ha 50Mb gratis mobildata men som kun funker på Wikipedia.

Hilsen fra Mongol Karten på veien, nå i Asia :)