Reisebrev fra Ashgabat

Etter å ha forlatt vår idylliske campingplass i sør-Tyrkia var vi på vei mot grensa til Iran for å møte alle de andre lagene vi skulle kjøre sammen med. Det var fortsatt vanskelig å finne noe sted å sette opp telt, så det ble ganske sent før vi nærmet oss det som kartet påsto var en campingplass.

Etter å ha kjørt av hovedveien og nedover en liten kjerrevei møtte vi plutselig på en kar som sto med lommelykt og gravde borti et skogholt. Dette var klokka halv fire på natta og siden han ikke svarte da vi prøvde å rope til ham, ble vi litt skeptiske, snudde og kjørte 100 meter tilbake der vi hadde sett en fin plass for å sette opp teltene. Etter litt kjapp kveldsmat gikk vi til sengs med hver vår golfkølle i tilfelle nattegraveren skulle finne det for godt å finne flere ting å grave ned.

Vi våknet opp i live etter en kort natt. Mens vi pakket sammen for å dra kom graveren gående og snudde nedover mot der Vegar satt og gjorde unna morgengruffen. Halvveis ned stoppet han og tok et par spadetak før han gikk opp forbi bilen, hilste og forsvant.

Siden vi er «The most organized team» tenkte vi det var greit å komme til grensen tidlig for å finne en bra sted å campe før det ble mørkt, og gitt beskjed til de andre lagene. Vel fremme traff vi på det norske laget Geographicly Misplaced og satte opp camping sammen med dem. Etterhvert dukket det opp et lag til, Genghis Style,

DSCF2451 campe grense iran

men det kom ingen flere før vi la oss. Dårlig oppmøte med andre ord når vi skulle vært 12 lag pluss en motorsykkel. En del flere lag møtte opp morgenen etter og ett lag hadde kjørt forbi om natten uten å se oss, til tross for at vi hadde satt opp UKEflagget med lys på langs veien.

DSCF2454 campew grense iran fra fjell

Vel fremme på grensen dukket det opp en del andre lag. Ting gikk fort i starten men plutselig stoppet alt opp. Passet var ett sted, mens carneet til bilen var ett annet sted og vi ble eskortert gjennom diverse kontorer. Plutselig dukket det opp en kar fra intet som snakket både persisk og engelsk men om det egentlig hjalp oss og få fart på prosessen vet vi ikke. Vi tipper at vi kanskje slapp billig unna uten gjennomgang av bilen. Samtidig gikk det teorier om kanskje denne mystiske karen kunne være guiden vår som skulle følge oss gjennom landet. Vel gjennom grensa fylte vi på med vann i skjul da vi ikke hadde drukket på de 3,5 timene vi hadde brukt, og pga. Ramadan hverken kunne spise eller drikke der inne uten å bli uglesett. I tillegg hjalp det ikke at vi måtte ha på oss langbukser for å følge klesreglene i landet.

Etter en fordeling av guidepengene (guiden dukket ikke opp) til lagene som hadde betalt var vi på vei innover i landet, men karen på grensa fulgte oss med motorsykkel. Han dro oss med hjem til huset sitt hvor han ville ta bilder med oss og hjelpe med å veksle penger. Når han ville ta med seg en person fra konvoien på sykkelen sin med alle pengene for å få vekslet ble folk en smule skeptiske. Det endte med at vi sendte en bil etter motorsykkelen så det skulle være med flere enn en person, og det hele viste seg å være helt ok. Det var deilig å ha litt cash så vi blant annet kunne fylle på tanken igjen:)

DSCF2466 vente på veksel

Natten ble tilbragt langs hovedveien ved en saltsjø i altfor mye vind og vi tror de fleste slet med å få sove godt den natten. (selv om det hjalp på med litt Zubrowka og Fanta fra ett av de andre lagene)

Campet med folk fra convoien en time fra grensen til tyrkia

Dagen etter slo vi følge med to andre lag (Genghis Style og Vagabonds) mot en by langs kysten. Det skulle vi se seg å være lengre enn forventet og vi endte opp i en by litt lengre vest enn planlagt. Der tok vi inn på ett hotell med vestlig standard der vi både fikk frokost etter soloppgang og vanlig do :) En liten tur ut for å spise sammen med de andre to lagene på en iransk pizzasjappe rakk vi også før vi sov søtt til morgenen etter.

DSCF2502 Pizza

Denne dagen skulle målet være Gorgan, en liten by ca 3,5 time unna i følge Bing Maps. Kjapp hoderegning viste at vi da måtte holde en snittfart på 130 km/t gjennom en rekke små kystbyer, så vi brukte nok det dobbelte :p

Fremme i Gorgan tok vi inn på det eneste stedet Lonely Planet sa det skulle være en kar som snakket engelsk, og til en alt for billig penge. Men som alle andre steder i verden får man jo det man betaler for, så det ble hull-i-gulvet-do og en ustabil vifte som bråkte altfor mye på rommet. Dusj kunne vi se langt etter.

DSCF2511 prben seng

Vagabonds var fortsatt med oss siden de ikke hadde kart over Iran. Vi gikk ut for å spise etter det ble mørkt, men overraskende nok var det meste av matsteder stengt både før og etter solnedgang. Vi endte opp på en lokal kebabsjappe, «and it was good»

Mini convoien vår spiser kebab etter etter solen endelig har gått ned. Vi sultet litt i Ramadan vi også

Etter å ha fått roet magen vandret vi litt rundt i gatene og møtte på noen lokale ungdommer (som oss selv) deriblant iransk mester i PES2013 (fotballspill) på Playstation 3. Vi ble sittende og prate nede i en lokal kjeller og fikk tilbudt både te og noe å tygge på. En veldig trivelig kveld, dessverre var det blitt sent når vi ble invitert inn i leiligheten til «numero uno» på mat og en utfordring i PES. Vi skulle kjøre tidlig dagen etter, og takket høflig nei.

Etter en liten tur på bazaaren dagen etter gikk turen mot Bajgiran og grensa mot Turkmenistan. På veien traff (bokstavlig talt) vi på ett par selvmordslemen som fant det for godt å løpe over veien i det vi kjørte forbi. RIP. Fremme ved grensa var vi for sent ute til å passere og endte med å campe på rett ved vaktbua til militæret. Vi var tidlig oppe dagen etter for å være på grensa når de åpnet, og det skulle vise seg å være lurt. Vi brukte nemlig 6,5 time på å passere.

Etter 12 kontorer med godt gammeldags papirarbeid stod det bare igjen å få sjekket bil og bagasje. Problemet var at de turkmenske tollerene mente det var på tide å spise og sove litt, og vi måtte vente enda en time før det skulle skje noe mer. Da ble hele bilen tømt for alt av bagasje, og vi har så mye greier med oss at vi syntes synd på dem. Litt skeptiske var de til de 7-8 posene med sponsordrops vi har med oss fra NTNU og NITO, men humøret ble godt når de fikk lov til å smake på. Eggene vi hadde kjøpt i Tyrkia hadde kommet i en kartong med frø for å beskytte dem, dette var heller ikke en innertier å ta med seg over grensa. Vi fikk litt forklaringsproblemer når vi prøvde å si det var egg mens det eneste som rant ut var disse frøene vi ikke visste hva var.

Uansett, fascinasjonen til disse vaktene over alle gadgetsene våre var stor, fire forskjellige folk satt og lekte med walkie-talkiene, tabletene var moro og en fant det for godt å skru fra hverandre den ene lommelykten.

Etter å ha fått satt sammen bilen igjen bar turen inn til hovedstaden Ashgabat. Planen var å kjøre til «Doors to hell» men den ble skrinlagt da grensepasseringen tok en smule lengre tid enn vi hadde planlagt. Etter å ha vært innom samtlige hoteller som skulle være «on a budget» i følge Lonely Planet endte vi opp på 5-stjernes Grand Turkmen Hotel. Vi lurer på om en av stjernene er for ekstra dyr klesvask.

Etter en time i bassenget med en kald øl til norske priser stakk vi ut for å ta noen flere pils sammen med Vagabonds. I det vi stod for å ta ut flere Manats kom det en dame bort og spurte. «You want sex?» «No», svarte vi før vi fikk slengt i trynet, «You gay!» «Err, no», svarte vi etter å ha tatt ett sekund for å faktisk innse at det var det hun sa. «You have to be!» sa hun før hun snudde seg og forsvant nedover gaten. Vi fant tilbake til en britisk pub vi hadde vært innom tidligere på dagen når vi lette etter Hotel. Trivelig var det helt til de skrudde av musikken og på med lysene rett etter vi hadde fått servert pizzaen vi hadde bestilt. Vi tittet på klokka og den var ikke mer 23.00. Tydeligvis stenger de litt tidligere her enn det vi er vant med :P

Da det virket som alle andre steder gjorde det samme var det eneste stedet som var igjen baren på hotellet. Her traff vi på to andre lag som hadde lett rundt etter hotell i tre timer før de som oss endte opp på Grand Turkmen.

I dag går turen mot «Doors to hell» og planen er å campe i nærheten:)